Selskapet ble registrert i Brønnøysund i august. Nylig ﬁkk de kontrakt på levering av RAS-anlegget til et «setteﬁskanlegg» for torsk i Sverige. Bak selskapet MAT-KULING Vannbehandling AS står personer og selskap med lang erfaring fra næringer som åpenbart kan bidra inn i oppdrettsverden.

Daglig leder i MAT-KULING, Bjørn Dørum, forteller at selskapet er et felleseie mellom MAT Filtration og Kuling Vannbehandling AS.

Kuling Vannbehandling, som Dørum eier, er igjen et «utspring» fra det norske selskapet Enwa, der Bjørn Dørum var en av lederne og den første ansatte. Enwa er store på vannbehandling av bla drikkevann, avløpsvann, svømmebasseng, fjernvarme og prosessvann til reservoar injeksjon i oljenæringen. Kundene er innen kommunal, statlig, privat, og maritime næringer.

MAT Filtration Technologies, er et tyrkisk selskap som i mange år har levert utstyr til bl.a. store akvarier og badeland verden rundt, til akvakulturproduksjon i RAS, i tillegg til regulær vannbehandling for drikkevann og industriell vannbehandling.

Nå rendyrkes akvakulturdelen i Norden gjennom MAT-KULING.

Dørum forteller at noe av det han mener selskapet vil kunne slå i bordet med når fremtidige kontrakter skal kjempes om er lang tverrfaglig erfaring, kompetanse innen kjemi og vannbiologi og prosess, samt fokus på nært samarbeid med kunden og kundens vannbehov og ønsket vannkvalitet. I tillegg nevner han forhold som egne produkter for RAS-systemer, slik som egne proteinskimmere, sulfatfjernere og AOP- systemer (Advanced Oxidation Process), gjennom samarbeidet med Enwa.

– Vi har inne anbud på flere RAS-prosjekter i hele Norden, og denne leveransen til torskeprosjektet ble altså det første vi fikk landet, sier Dørum. Her er vi spesielt stolt da både Uppsala Universitet og AFRY (svensk teknisk konsulentselskap, red. anm.) var gode og krevende partnere før endelig design var på plass og kontrakten signert. Alt virtuelt.

Dørum har lang fartstid knyttet til vannrensing og vannkjemi. Han var med på å starte opp selskapet Enwa for vel 25 år siden, et selskap som i 2020 omsatte for 700 millioner kroner og er store innenfor vannrensing, innen så vel maritim som landbasert industri. De har også levert renseutstyr til akvakulturnæringen.

Selskapet er i dag hovedeid av familien rundt Sverre Torbjørn Hanssen, men Dørum har fremdeles ca. 4% av aksjene.- Jeg var en av de første ansatte i Enwa og var heldig som fikk være med på å bygge det opp. De siste årene har det blitt satset på akvakultur, og vi så raskt at vi begynte å vinne jobber innenfor det segmentet.

Etter hvert ble Enwa representant i Norden for selskapet MAT Filtration som internasjonalt var godt kjent innen nettopp akvakulturbransjen, men lite kjent i Norge. De holder til i Izmir i Tyrkia og har ca. 150 ansatte der, men de har også folk ansatt i USA, i Dubai og Qatar. Som tidligere nevnt holder de bl.a. på med RAS-systemer til store akvarier, men også til akvakulturanlegg på flere kontinenter.

– Vi fikk etter hvert en så stor utvikling også innenfor kjerneområdene i Enwa at vi fikk problemer med å følge opp oppdrettsnæringen på en ordentlig måte. Så da tonet man ned Enwa sin satsing innen leveranser av RAS og vannbehandling til akvakultur. Jeg hadde jobbet nært sammen med ansvarlig for Enwas satsing på oppdrettsnæringen, og da han ble «head-hunted» av en kunde, fikk jeg muligheten til å ta over denne satsingen innen oppdrett med MATs produkter og løsninger.

Dermed startet Dørum selskapet Kuling Vannbehandling AS, og Kuling overtok rettighetene til MAT i Norden. Etter hvert fant man ut at det beste var å slå dette sammen til ett felles eid selskap, som altså ble MAT-KULING. Dette nye selskapet ble dannet på slutten av fjoråret. Nå skal man bemanne opp i Norge, og man ønsker i månedene fremover å ansette folk innenfor så vel teknisk service som salg.

– Vi ser etter folk med akvakultur-bakgrunn og -utdanning. Disse må trives med å snakke med kunder og være teknologiinteresserte. Etter vi har etablert et kontor i Stavanger, så tror jeg neste kontor blir et sted nordover, f.eks. i Bergen. Service skal vi første omgang utføre med Enwas serviceteknikere, de blir vårt oppstart- og installasjonsteam, sier han.

Enwa har ikke helt lagt ned sitt engasjement innenfor akvakultur, og de vil fremover levere utstyr til bla. ferskvannsproduksjon.

Nå har MAT-KULING altså fått sin første kontrakt som skal leveres i Sverige.

– Men vi er i dialog med kunder også i Norge, Finland og Færøyene og Danmark, men det blir nok Norge som blir hovedmarkedet. Den største kontrakten vi ligger an til å inngå nå i februar vil være til et dansk selskap med leveransestart i juni/juli.

Bjørn Dørum har lang fartstid innen vannbehandling, spesielt gjennom selskapet Enwa, som Kuling Vannbehandling AS, nå MAT-Kuling er en avlegger fra. Foto: Enwa.

Dørum forteller at han etter alderen kunne ha pensjonert seg, men ser ikke for seg en slik tilværelse med det første.

– Jeg er 68 år, men det kan ikke ramle meg inn å pensjonere meg, selv om jeg har vært med i vannbransjen lenge. Nå er jeg opptatt av å bygge en moderne organisasjon. Vi planlegger derfor for at ansatte blir medeiere, i det jeg vil kalle en sosialdemokratisk oppbygging. Det er en modell jeg har veldig tro på, sier han.

Selv ønsker han etter hvert å inneha rollen som deltids arbeidende styreformann i selskapet, mens en av de nyansatte skal være daglig leder.

– Slipp ungdommen til, sier han.

Han trekker også frem at man i MAT og MAT-KULING er svært opptatt av at underleverandørene er fra Europa.

– Styringssystemene er fra Simens, pumpene er fra Grundfos og Speck, plasten er originalplast, hele leverandørkorpset er europeisk. Det er viktige poeng for at kundene skal stole på din leveranse og for at man har en stor nærhet til servicekompetanse, sier han. Hvorfor plasten skal være original illustrerer han slik.

– På resirkulert plast kan vi miste fullstendig kontroll på originalproduktet og sammensetningen blir ukjent. Vil vi det i matproduksjon? Nei, derfor velger vi originalplast fra Europa, sier han.

MAT har ifølge Dørum levert RAS vannbehandlingsutstyr til frem av de ti største akvariene i verden og lister opp navn som Dubai safaripark, Michigan Aquarium og akvarier i Kuwait, i Abu Dhabi, i Singapore, Budapest og Panama. – Også i MAT er de ansatte med og eier. RAS har de holdt på med i 12 år. En av fordelene er at de har mulighet til å teste ut teknologien på selve fabrikken. Her produseres det fisk som bl.a. blir servert i bedriftens kantine. Dermed får man testet både teknologiens innvirkning på fiskehelse når vi kjører forsøk med ny eller forbedret teknologi, så vel som kvaliteten på fileten, sier han.

Noe av det MAT har utviklet, er egne systemer for partikkelfjerning med proteinskimmere, der man bl.a. bruker ozon. Utfordringen på ferskvann ble løst etter 18 måneders utviklingsarbeid sammen med en lakseoppdretter, og det medførte at man valgte et beskyttet injeksjonssystem (Venturi).

– Det var også veldig viktig for oss å teste ut vår ferskvanns skimmer i Norge. Testen ble kontrollert av Niva der de målte inngående og utgående vann over lang tid. Her fikk vi en partikkelreduksjon på mer enn 60 %.

Prosessen som leder frem til en kontraktsleveranse, har nok for de fleste vært en del annerledes siste året, grunnet covid-19. Men det har ikke stoppet MAT-KULING å kaste seg ut i det. De har gjennomført det meste av kundekontakten digitalt.

– Jeg er veldig begeistret for å bruke internett i dialogen med kunden, og det gir oss en god mulighet til interaktivitet. Vi må tenke moderne, vi kan sitte sammen både 10 og 15 stykker i et nettmøte, og vi kan vise tekniske tegninger i 3D, vurdere beste løsning sammen, snu på utstyret og finne plassering i rommet på felles skjerm slik kunden ønsker.

Dørum forteller de bruker mye tid med kunden før de gir et anbud. De ser på det som viktig å designe så detaljert som mulig, slik at man får mål på alle parametere, som fiske tetthet, fôrtype, gassfjerning, oksygen, temperatur, inngående vannkvalitet og utskiftingsgrad, alle de tingene som betyr noe. Dette legges inn i et svært regneark, som teknisk anbudsteam så gjør sine beregninger videre med, for å finne mål på alt fra flow og størrelser til prosessenheter med best mulig sikkerhet.

– I det teamet vi setter ned for å gjøre designet og beregne anbudet, sitter det mange med flerfaglige kompetanser. Denne flerfagligheten og den lange erfaringen, sammen med materialkvalitet, mener vi er noe av den styrken vi bringer med oss inn markedet. Utstyrsplassering og prosess kan også bety en del for driftskostnader som blir viktig for kundens fremtidige likviditet.

– En kuriositet er at en av designerne våre kommer for eksempel fra en møbelfabrikk-familie. Han påvirker hvordan vi tenker rundt funksjonalitet og enkel og sikker drift. Bare en sånn ting som å sikre at instrumenter og ventilene er i arbeidshøyde, betyr noe når anlegget skal opereres, sier han. Det er lett å overse når prosess skal gjøres optimal. HMS må også med, understreker han.

Han sier de også jobber tett med FoU-institusjoner.

– Vi har bl.a. brukt Niva mye, da de er nøytrale og konklusjoner fra dem kan alle stole på. Det er også viktig for å fjerne en skepsis til oss som ny leverandør.

Et forskningsprosjekt Enwa har sammen med Niva, og som Dørum følger opp, er et NFR-prosjekt der også Universitetet i Bergen og Hardingsmolt er inne. Prosjektet handler om å fjerne sulfat fra sjøvann for å redusere faren for H2S-dannelse i RAS-anlegg.

– Disse akademiske miljøene er veldig kompetente, og de utfordrer oss mye mer en det vi har vært vant med i andre vannbehandlings sammenhenger, sier han.

I prosjektet hos Hardingsmolt har man brukt en membran fra Enwa, opprinnelig utviklet for oljeindustrien for fjerning av sulfat i injeksjonsvann i reservoar for trykkstøtte.

– Sulfatfjerning har vi hatt på menyen i 15 år i oljenæringen. I Nordsjøen må man typisk injisere sjøvann ned i brønnen for å holde trykket oppe. Men sjøvann inneholder sulfat, og får du det i reservoaret reagerer det med barium, og man vil få avleiringer av bariumsulfat. Skal man bruke kjemikalier for å fjerne dette igjen, koster det mye penger og er negativt for miljøet. Da tar vi i stedet ut sulfatet, og ved hjelp av ulike typer membraner lager vi et «designervann». Av alle saltene som er i sjøvann, tar vi noen ned, f.eks. magnesium og kalsium, og noen mer enn andre. Jeg ledet studien for feltet «Johan Sverdrup», der vi laget en modell for hvordan vi kunne designe dette vannet. Det var kjempeinteressant, og noe av dette har helt klart overføringsverdi til oppdrettsnæringen.

Han forteller at når de skal ta ned sulfatmengden i vannet til bruk i akvakultur, er denne måten å tenke designet vann på, aktuell.

– Vi kan for eksempel endre på ionesammensetningen. Kanskje er det ideelt med litt mer magnesium eller kalsium. Kanskje tåler man mer sulfat da? Dette vet vi ikke, men finner vi ut av det, kan vi kanskje produsere billigere vann. For det er stor forskjell på om f.eks. 50 ppm sulfat er ok, eller om man bør helt ned på null. Fiskens vekstmuligheter og det totale helsebildet er jo hva UIB, NIVA og andre i teamet finner ut av gjennom dette prosjektet.

Forskningsstasjonen Ar på Gotland der torskeyngelprosjektet ReCod skal gjennomføres er under bygging. Foto: Gunilla Rosenqvist og Joel Norlin/BalticWaters2030. Klikk for større

Dørum påpeker også at han har lagt merke til at det kan virke som det i Norge er en tendens til å bygge mega-store RAS-systemer, der vannprosessanlegget dekker et stort antall tanker.

I utlandet er det mye mer vanlig med mindre-RAS-moduler som typisk dekker 2-4 tanker. Det mener jeg er mer gunstig for biosikkerheten. For oss som kommer fra oljenæringen, er vi vant til å tenke backup og redundancy. Da ønsker vi ikke at ett system skal dekke alt . Laks, som er den store matfisken i Norge, har jeg blitt fortalt representerer kun ca. 4 % av verdens totale oppdrettsmengde. MAT-KULING er jo leverandør av RAS-systemer til ganske mange andre fisk- og skalldyroppdrett i verden, og håper jo at noe av denne kunnskapen kan være nyttig i det norske oppdrettsmiljøet. Men når det kommer til hvordan man driver bedriften, er Dørum veldig glad i den norske modellen. Han mener nøkkelen til hvorfor lakseoppdrett har blitt verdensledende, ligger i den.

– Hva er det som er forskjellig med vår bedriftskultur kontra mange andres? Hvorfor er vi blant verdens ledende? Jo, det har delvis med kunnskapsdeling mellom selskapene å gjøre, og delvis med den flate organisasjonsstrukturen, der f.eks. en nyansatt uten problemer kan gå rett til sjefen og få aksept for en god ide. Kunnskapsoppbyggingen, utdannelsesinstitusjonene og åpenhet og kunnskapsdeling er altså nøkkelen til vår norske suksess.

Dette mener han vi må verne om og beskytte.

– Jeg kan si at å dele kunnskap oppdrettere imellom er utenkelig i mange andre land. Det er helt fantastisk måten vi gjør hverandre gode på i Norge, avslutter han Prosjektet MAT-Kuling skal levere utsyr for RAS-produksjon til, heter ReCod, og skal produsere torskelarver for utsetting i det fri i Østersjøen. Anlegget skal bygges i tilknytning til forskningsstasjonen Ar på Gotland og prosjektet gjennomføres av stiftelsen BalticWaters2030 i nært samarbeid med bl.a. Uppsala universitet, og med Sveriges Sportfiske- og Fiskevårdsförbund.

RAS-anleggene skal leveres i månedsskiftet april/mai 2021. Det vil bestå av tre RAS-anlegg for stamfisk av torsk og tre RAS-anlegg til klekkeri og yngelproduksjon.

Anleggene som skal leveres bygges ferdig før leveranse og ankommer på ferdige rammer også kalt skids.

Stiftelsen Baltic Waters2030 har som mål å forbedre miljøet i Østersjøen, som har vært preget av forurensing og overfiske.

Torskestammen i Østersjøen karakteriseres i dag som i krise. For at bestand skal komme seg, vil det være nødvendig med mange forskjellige tiltak. Et av dem man håper kan få betydning er utsett av torsk. I prosjektet “ReCod – utsetting av små torsk i Østersjøen” ønsker man å teste om det er mulig å styrke bestanden ved å hjelpe torsken forbi det sårbare eggstadiet og sette ut fisken på larvestadiet.

Hvis tiltaket lykkes, vil det kunne danne en mal for fremtidige støtteutsett.

Demonstrasjonsprosjektet gjennomføres på forskningsstasjonen Ar på Gotland – midt i Østersjøen. Torsk fra de østlige bestandene i Østersjøen må fanges kontinuerlig og deretter reproduseres gjennom naturlig gyting på forskningsstasjonen. Etter klekking skal 5-6 dager gamle torskelarver slippes ut på utvalgte steder i Østersjøen.

Prosjektet anslår at de vil avle og utsette 1-1,5 millioner torskelarver årlig. Prøvefiske og vitenskapelig basert prøvetaking utføres kontinuerlig for å følge opp prosjektets resultater.

ReCod – utsetting av liten torsk i Østersjøen” utføres av stiftelsen BalticWaters2030 i nært samarbeid med Uppsala universitet og i samarbeid med den svenske sportsfiske- og fiskerikonserveringsforeningen.

Totalt investeres nesten 50 millioner SEK i prosjektet av stiftelsen og dets partnere. For å gjøre arbeidet tilgjengelig og formidle kunnskap skal det bygges et utstillingsanlegg på Ars forskningsstasjon, som vil være åpent for publikum.

Les mer om prosjektet her